Demokrati Åpenhet Ærlighet
av Morten Hagen, kandidat Gran Bygdeliste
Ordførerkandidat Randi Eek Thorsen uttaler i Hadeland 7.9: «Vi vil ikke gjøre noe med skolestruktur i neste periode. Sanne skole er trygg». Før valget for fire år siden sa Arbeiderpartiet det samme om Bjørklund.
av Øyvind Kvernvold Myhre, kandidat Gran Bygdeliste
I Gran Aps første budsjett etter valget i 2011 sto det flere sider om hvor hvor store lån vi kunne ta opp. I den fireårige økonomiplanen la de inn investeringer på 720 millioner, og økte lånemengden med 500 millioner. De skulle gi kommunen et skikkelig løft! Det rare var at budsjettet gikk i pluss i hele perioden, upåvirket av veksten i renter og avdrag. I Bygdelista kunne vi ikke begripe åssen de fikk det til. Omsider oppdaget vi det: De hadde satt inn oppdiktete rentetall for å få budsjettet til å balansere. I 2015 skulle kommunen nesten ikke betale renter i det hele tatt, ifølge budsjettet, trass i det enorme låneopptaket! Vi klaget til Fylkesmannen, og ordføreren mottok et brev der han fikk klar beskjed om å bruke virkelige tall neste gang. Men budsjettet var vedtatt og ble ikke endret.
Til utredning av barnehagestrukturen leide de inn en konsulent som beregnet avdrag og renter etter en helt ny og original metode. I tillegg forsvant det 1,6 millioner i årlige driftskostnader da han summerte utgifter og inntekter. «Det er jo mange måter å regne på,» sa ordføreren da jeg spurte om hvor det var blitt av de 1,6 millionene, og hvorfor den normale regnemåten ikke var brukt. Jeg ble lovet svar på hvor det var blitt av disse millionene. Det svaret venter jeg på ennå. – Denne tall-akrobatikken fikk det til å se ut som om det lønte seg for kommunen å bygge en stor kommunal barnehage. Jeg la fram et regnestykke der jeg brukte normale regnemåter, og det viste at løsningen med en stor, ny kommunal barnehage ble den dyreste. Da ble flere representanter for flertallet sinte, og SP beskyldte meg for å «jakte på spøkelser». Så vedtok de å bygge en stor kommunal barnehage.
Før valget i 2011 lovet Ap å bevare Bjørklund-skolen. Jeg og andre advarte om at de kunne komme til å bryte dette løftet. Da ble jeg beskyldt for å spre løgner om Aps skolepolitikk. Mange i Bjørklundkretsen stolte på løftet og stemte på Ap eller SP. Etter valget vedtok de å legge ned Bjørklund: «Vi må legge skolen der vi vil at folk skal bo,» sa ordføreren.
Før valget i 2011 gikk Ap inn for å bygge nytt sjukehjem på Skjervum så fort som mulig, og deretter bygge ut det gamle sjukehjemmet til omsorgsboliger. De var rørende enige med Bygdelista! Etter valget trenerte ordføreren arbeidet så lenge at han klarte å få fram ei ny innstilling om helsehus, parkeringshus og sjukehjem på Morstadmyra. Etter massive protester la de hele saken i bero, i påvente av ny utredning. Men ennå har de ikke gitt opp tanken på dette luftslottet. Foreløpig har de somlet bort fire år og mange millioner på utredninger og utsettelser.
Før valget i 2011 støttet Ap og SP, sammen med Bygdelista, konklusjonene i «Opptur»-prosjektet, som la en strategi for eldreomsorgen: Hjemmetjenestene skulle styrkes, og det skulle bygges flere omsorgsboliger, noen med 24 timers tilsyn. Inntil det var bygd ut mange nok omsorgsboliger måtte sjukehjemsplassene opprettholdes. Etter valget la de ned Marka 1 uten at det var bygd en eneste omsorgsbolig, og så fjernet de 10 årsverk i eldreomsorgen for å spare penger.
Før valget i 2011 gikk Ap og SP inn for å bygge om den videregående skolen i Brandbu til ungdomsskole. Etter valget bestemte de seg for at den videregående skolen skulle rives, samtidig som det skulle bygges ny barneskole i skråningen ned mot Storlinna. Så skulle den gamle ungdomsskolen ble oppgradert. Elevene på ungdomskolen skulle flyttes att og fram mellom skolebygninger og brakkerigger. «Vi må jo høre på fagfolk,» sa Ap. «Den videregående skolen er kondemnabel,» sa SP. Riktignok var det ikke mulig å finne fagfolk som bekreftet at dette var den beste måten å gjøre det på. – I formannskapet la jeg fram enkle regnestykker som viste at dette påfunnet ville fordyre skoleprosjektet med minst 50 millioner, i tillegg til risikoen i et så komplekst prosjekt. Da ble de først forvirret, og deretter sinte. «Dætta mår vi ta oss råd tæl!» sa de, og så vedtok de prosjektet sitt. – Nå har de likevel skjønt at det opprinnelige vedtaket var det eneste som kunne gjennomføres. Etter en ny saltomortale er vi tilbake på start. I mellomtida har de brukt opp en god del millioner på utredninger og forsinkelser.
I år etter år har Gran Ap gått inn for å bevare kommunal kontroll over strømnettet på Hadeland – «arvesølvet vårt», som de sjøl har kalt det. De opprettet et kommunalt fond til bruk hvis Lunner eller Jevnaker ønsket å selge Everk-aksjene sine, for da skulle Gran ha midler til å kjøpe seg opp. I vår vedtok de plutselig å selge strømnettet til et nytt selskap, dominert av EB. Sammen med Høyre fikk de gjennomført dette vedtaket i lukket møte, uten debatt. Sakspapirene ble unntatt offentlighet, men Knut Lehre har forklart velgerne at «vi satser på fremtiden».
Hva kan vi lære? Gran Ap løper fra både valgløfter og forpliktende vedtak så snart de får en ny ide. Sånne nye ideer kommer ofte som lyn fra klar himmel, fra kilder som er skjult for offentligheten. Salget av strømnettet var deres nyeste stunt av det slaget. Tør du stole på dem enda en gang? Og har vi råd til det?
av Øyvind Kvernvold Myhre, Gran Bygdeliste
Du har kanskje satt deg inn i alle JA-argumentene fra Høyre, Venstre & Co. Du har muligens pløyd igjennom alle dokumentene fra prosjektet «Ny kommune» også. Du er NESTEN blitt overbevist om at Gran og Lunner bør bli en kommune – men fortsatt kjenner du en ørliten tvil.
Da bør du også vurdere de argumentene som du IKKE får høre fra Høyre, Venstre & Co, og som det ikke står noenting om i dokumentene fra «Ny kommune». Her er noen av dem:
Flere argumenter kunne vært nevnt, men da ville også dette innlegget blitt for langt. Vær sikker på at hvis du sier NEI denne gangen, så brenner du ingen bruer: Hvis sammenslåing er en så god ide som noen vil ha det til, så kommer saken opp igjen. Kanskje på en mer balansert måte også, og med mer robuste argumenter, for å tjuvlåne tilhengernes yndlingsuttrykk. Altså: Er du i tvil? Stem NEI.
av Øyvind Kvernvold Myhre, Gran Bygdeliste
Edvin Straume beskylder meg for uetterrettelighet i Avisa Hadelands debattspalte den 2.september. På vanlig norsk betyr det at han sier at jeg juger. Da bør han jo være etterrettelig i sine anklager. Det er han ikke.
Straume avslutter med at han ikke vil blande seg inn i den politiske debatten om sammenslåing. Det har han gjort for lenge sia. På det famøse første møtet om dette temaet på den videregående skolen, 10. april 2014, var det fire innledere. Alle argumenterte iherdig FOR sammenslåing. Straume og rådmannen i Lunner var to av dem. De to fikk seinere ansvaret for å lede henholdsvis Gran og Lunner gjennom utredningsarbeidet. Balansert?
av Atle Liaklev, Willy Westhagen, Roger Nyhus, Øyvind Kvernvold Myhre, Anne Solstad, kommunestyremedlemmer fra Gran Bygdeliste
Den arealplanen som nå sluttbehandles i Gran er skrevet av administrasjonen. Deretter blir den vedtatt av Ap, SP, SV og V. Planen er altså nesten uberørt av politikerhender. Den er preget av flere restriksjoner, mer sentralisering og mer fortetting. Bygdelista kommer til å stemme mot hele planen hvis den ikke blir vesentlig forbedret: Gran har allerede en plan som er bedre, og vi kommer til å lage en som er enda bedre når vi får et nytt flertall.
Bygdelista vil ha utvikling og vekst i hele kommunen. Da må folk også kunne få seg bolig i hele kommunen! Den nye planen åpner nesten bare for utbygging i «sentrumsnære strøk». Riktignok bedyrer administrasjonen og Ap at «det skal fortsatt være betydelig spredt bosetting i Gran». Men det blir bare tomt prat hvis man ikke tillater bygging. Det blir omtrent som å bestemme at «det skal fortsatt være mye kupert terreng i Gran». De fleste bygninger i Gran står jo spredt i kommunen, og om 20 år kommer det fortsatt til å bo folk i dem, uavhengig av hva politikerne vedtar. Men lokalsamfunnene forvitrer hvis det ikke tillates nybygging også.
Granavollen-Tingelstad-Røykenvika har fått sine egne bestemmelser i planen. Her skal først 9 strenge krav være oppfylt før et tiltak kan godkjennes. Så, når absolutt alle krav er oppfylt, står det som siste skanse: «Innenfor de verdifulle kulturlandskapet skal det føres en streng dispensasjonspraksis». Ikke nok med det: «Innenfor kjerneområdet skal en være ekstra varsom»! I praksis gir dette saksbehandlerne fullmakt til å avslå enhver søknad om å få gjøre noe som helst i dette området.
Bygdelista meiner også at kulturlandskapet skal vernes. Men et levende landskap endrer seg hele tida. Og vi vil at kulturlandskapet på Tingelstadhøgda skal vernes som et levende landskap; ikke som et friluftsmuseum over 50-tallet!
Bygdelista vil åpne for byggefelt og fradeling av enkelttomter i hele kommunen, ikke bare i «sentrumsnære områder». Og vi vil ikke tvangsfortette boområdene til folk hvis innbyggerne ikke ønsker det, uansett hvor de bor. Vi har god plass her i Gran, og mange områder som kan brukes til boligbygging uten at det går ut over jordvernet, naturvernet eller kulturlandskapet. Spredt bosetting er faktisk en del av kulturlandskapet.
Vi vil heller ikke gjøre det vanskeligere for folk å dele fra enkelttomter enn det er i dag. Vi vil tvert imot gjøre slik fradeling enklere. Vi vil ikke redusere største tillatte tomtestørrelse, slik planleggerne ønsker: Hvorfor må vi det? Må en absolutt arve et nedlagt småbruk for å kunne skaffe seg en bolig med plass til frukthage og kjøkkenhage, garasje og dokkestue, trampoline og bikkjehus? Må slike goder være et privilegium for noen få her i Gran også?
Forslag om nye boligområder som ikke ligger «sentrumsnært» møtes regelmessig med formuleringer som: «Det er ikke behov for…». Samme formulering brukes mot fradeling av tomter utafor «sentrum». Planleggerne påtar seg altså å bestemme hva folk har «behov» for. Bygdelista meiner tvert imot at enkeltmennesket eller den enkelte familie sjøl kjenner sine behov best. Så er det opp til kommunen å bidra til at de forskjelligste ønsker og behov i størst mulig grad kan imøtekommes!
Det betyr ikke at alle kan få det akkurat slik de vil. Vi skal fortsatt ha minst like strenge krav til jordvern og miljøvern som i dag. Men det betyr at mange flere kan få det nesten slik de vil. Bygdelista vil utforme en arealplan for innbyggerne, ikke bare for planleggere og «sentrale myndigheter».
av Øyvind Kvernvold Myhre, Gran Bygdeliste
I Avisa Hadeland den 1. september lurer Harald Westby på hvordan Bygdelista vil ta demokratiet tilbake. Han kan sannelig spørre: Etter at Høyre og Arbeiderpartiet solgte strømnettet vårt til EB – i lukket møte, uten debatt, på et saksgrunnlag som skal hemmeligholdes i all framtid – har vi mistet all demokratisk kontroll over strømnettet. Utbygging og vedlikehold styres heretter fra Drammen, ikke fra Jaren. Jeg skjønner godt at Westby er bekymret. Og jeg har ingen oppskrift på hvordan vi skal få lokaldemokratisk styring over strømnettet igjen – den muligheten er antakelig tapt for alltid. Men jeg kan love Westby at jeg skal kjempe med nebb og klør for at vi skal beholde lokalt eierskap til fibernettet, hvis partikameratene hans prøver å få solgt det også.
Eller er det kulturskolen, barnevernet og landbrukskontoret han er bekymret for? Da kan jeg berolige ham med at det er fullt mulig å utvikle et godt og demokratisk samarbeid mellom to eller tre kommuner. Det gjør vi i kulturskolen, der Gran i mange år har brukt flere kroner pr. innbygger enn Lunner. Det gjør vi i landbrukskontoret, der hver kommune betaler for sine uttak og gjør sine egne vedtak. Og det kan vi gjøre i barnevernet også, hvis for eksempel Lunner vil bevilge større midler pr. innbygger enn Gran. Til nå har ikke dette vært noe tema. Likevel vifter Venstre, Høyre og Arbeiderpartiet med barnevernet hver gang de vil ha det til at samarbeid er udemokratisk, og at eneste løsning er å slå sammen kommunene. Skulle dette argumentet være reelt, måtte Oslo kommune slås sammen med hele Østlandet, sia denne kommunen har flere samarbeidsordninger med andre enn noen av Hadelandskommunene.
Men det er jo grenser for hvor mange samarbeidspartnere man kan ha i en tjeneste og likevel ha oversikt og kontroll. Så hvis vi skal følge Westbys oppskrift når det gjelder strømnettet, må Hadelandskommunene slås sammen med nesten hele Buskerud hvis vi skal få tilbake den demokratiske kontrollen som partikameratene hans har vært med på å selge.
PS. Ellers er det ikke slik at Bygdelista er imot kommunesammenslåing, slik Westby påstår. Ganske mange av oss er imot; deriblant jeg. Noen er for også. Men alle har lovet å følge resultatet av folkeavstemminga, enten vi liker resultatet eller ikke. Det vil være fint hvis Westby prøver å komme seg opp på et visst presisjonsnivå. DS
av Willy Westhagen, Anne Solstad, Hanne Magnussen, Morten Hagen, Øyvind Kvernvold Myhre, kandidater for Gran Bygdeliste
Sigmund Lieberg løfter viktige spørsmål i sitt innlegg i Avisa Hadeland den 1. september. Bygdelista har ikke noe enkelt fasitsvar, men vi kan bekrefte Liebergs påstand: Læringsutbyttet i Gran har gått nedover gjennom flere år. Og da kommer vi ikke utenom en grunnleggende sannhet: Utviklinga er alltid et resultat av den politikken som blir ført. Alltid!
Skolen i Gran er blitt tappet for ressurser gjennom flere år for at budsjettet skal balansere. Og det nåværende flertallet har tenkt å fortsette med nedskjæringer: Når Brandbu Barneskole er på plass, vil de betale renter og avdrag blant annet ved å skjære ytterligere ned på antall lærere. Et lån på 150 millioner koster 9 millioner pr. år i renter og avdrag. Dise kronene skal hentes et sted. 9 millioner tilsvarer 15 lærerstillinger, så vi kunne ha fått mange gode mattelærere i bytte for denne bygningen.
Men Brandbu Barneskole er vedtatt og skal bygges, og vi må gjøre vårt ytterste for at den skal bli en god skole. Bygdelista vil ha flere lærere, ikke færre. Da må vi skjære ned andre steder. Det kommer til å bli færre sjefer på Rådhuset når vi kommer tilbake i posisjon.
Enkelte andre partier vil fortsette å prioritere store, fine, nye bygninger foran gode lærere. Venstres ordførerkandidat, for eksempel, sier at det er en god ide å legge ned Sanne og bygge ut Trintom i stedet. Det ville koste enda flere lærerstillinger, så det vil vi gå imot.
Da den nye kvalitetsplanen for skolen skulle lages, hadde Ap, Høyre og SP avtalt seg imellom at Bygdelista skulle holdes utafor arbeidet. Derfor har ikke vi vært med på å utforme denne planen. Hadde vi vært med, ville vi ha påpekt at en del viktige mål var helt urealistiske. Vi ville for eksempel ha regnet ut at målene for nasjonale prøver i 5. klasse betydde at Gran måtte bli landets beste kommune i disse prøvene. Med andre ord; barneskolene våre måtte bli eliteskoler! Samtidig sto det nesten ingenting om hvilke ressurser vi skulle sette inn for å nå et slikt mål. En komite som vil styrke mattekunnskapene bør klare å utføre enkle kontrollregnestykker, så de burde nok ha latt oss være med.
Vi ville ha satt opp måltall for eksamensresultater, ikke for grunnskolepoeng: I grunnskolepoengene inngår standpunktkarakterer, som skolen setter sjøl. Skolen bør ikke kunne påvirke resultatet gjennom sin egen karaktersetting – bare gjennom karakterer som settes av nøytrale utenforstående.
Vi ville ha luket ut en del svulstige formuleringer. Planen skulle ha vært mye mer konkret. Vi ville ha innført reell målstyring: Definert hvilke ressurser grunnskoleleder og rektorene kunne regne med i sitt arbeid, og hvilke målbare resultater de skulle oppnå med disse ressursene.
Målstyring må også brukes i matteundervisningen. Lieberg har rett i at her har utviklinga vært deprimerende. Derfor vil vi spørre grunnskoleleder hvilke ressurser som kreves for å styrke matteundervisningen, hvilke resultater vi kan vente hvis disse ressursene blir tildelt, og når vi kan vente å se resultatene. Da venter vi å få klare og presise svar. Så vil vi utføre politisk styring ved å holde grunnskoleleder ansvarlig for i hvilken grad målene blir nådd.
Vi har ingen prinsipiell motvilje mot private grunnskoler. Men slike tilbud må møte nøyaktig samme krav til pedagogisk innhold, læringsmiljø og læringsutbytte som grunnskolen forøvrig, så vi vil legge strenge kriterier til grunn før et slikt tilbud eventuelt slipper til.
av Øyvind Kvernvold Myhre, Gran Bygdeliste
«Hadeland» opplyser daglig om kommunesammenslåing, basert på arbeidet som er lagt ned av Gran og Lunners administrasjon det siste året. Før denne opplysningsvirksomheten begynte stilte vi følgende spørsmål: Hvilke andre kilder har avisen tenkt å bruke for å sikre at den «innsikten» som formidles blir nøytral og balansert?
Noe svar fikk vi ikke! Men svaret viser seg i avisens praksis: Ingen andre kilder blir brukt.
Det var tydelig fra starten av prosjektet «Ny kommune» at konklusjonen ville bli sammenslåing. Dokumentene som er utarbeidet viser bare forfatternes egne vurderinger og antakelser. Sia forfatterne – både byråkrater og politikere – var positivt innstilt til sammenslåing, var det gitt hva resultatet skulle bli. Ingen motforestillinger ble tatt på særlig alvor. I utredningen om økonomi står det at sammenslåing vil gi innsparing på ca 6 millioner pr. år. Dette tallet er verken beregnet eller dokumentert, og i «Hadeland» er det blitt til 8. Ingen bedre?
I Danmark ble kommunereformen for 8 år sia gjennomført med akkurat de samme forventningene: Lokaldemokratiet skulle styrkes, byråkratiet skulle reduseres, tjenestene skulle bli bedre. Resultatet ble 1.650 flere byråkrater og økte kostnader. Folk sier at de har fått mindre innflytelse på lokale vedtak som berører dem, og at tjenestene er blitt dårligere og vanskeligere tilgjengelige.
Dette er ikke tilfeldige bivirkninger som bare gjelder Danmark. I «Dagens næringsliv» for ei tid sia skriver professorene Harald Baldersheim og Morten Øgård: «Økende størrelse fører til … flere hierarkiske nivåer, økt formalisering, mer administrasjon, økt stress og fremmedgjøring blant ansatte. … Nobelprisvinner i økonomi, Oliver Williamson, oppsummerte forskningen ved å vise til at økt størrelse = byråkrati = økte kostnader. … De landene som på 60- og 70-tallet skapte de største kommunene, har møtt de største utfordringene knyttet til byråkratisk rigiditet, manglende omstillingsevne, fremmedgjøring, demokratisk underskudd, manglende kontroll og oversikt.»
Sånne motforestillinger ville ikke arbeidsgruppene høre. Det vil ikke «Hadeland» heller, sia avisen fortsatt bare formidler sammenslåingsargumenter som om de var objektive sannheter.
Sammenslåing vil gi oss en mer «robust» kommune, har vi hørt i det evinnelige. «Robust» betyr kraftig. Det brukes ofte som motstykket til «grasil», som betyr slank. En «kraftig» kommune er kanskje ønskelig sett ovenfra, slik ambisiøse politikere og bråkrater gjerne ser samfunnet. Sett fra gølvet og fra vanlige innbyggeres side er en slank og tilpasningsdyktig kommune langt å foretrekke.