av Atle Liaklev, Willy Westhagen, Roger Nyhus, Øyvind Kvernvold Myhre, Anne Solstad, kommunestyremedlemmer fra Gran Bygdeliste
Den arealplanen som nå sluttbehandles i Gran er skrevet av administrasjonen. Deretter blir den vedtatt av Ap, SP, SV og V. Planen er altså nesten uberørt av politikerhender. Den er preget av flere restriksjoner, mer sentralisering og mer fortetting. Bygdelista kommer til å stemme mot hele planen hvis den ikke blir vesentlig forbedret: Gran har allerede en plan som er bedre, og vi kommer til å lage en som er enda bedre når vi får et nytt flertall.
Bygdelista vil ha utvikling og vekst i hele kommunen. Da må folk også kunne få seg bolig i hele kommunen! Den nye planen åpner nesten bare for utbygging i «sentrumsnære strøk». Riktignok bedyrer administrasjonen og Ap at «det skal fortsatt være betydelig spredt bosetting i Gran». Men det blir bare tomt prat hvis man ikke tillater bygging. Det blir omtrent som å bestemme at «det skal fortsatt være mye kupert terreng i Gran». De fleste bygninger i Gran står jo spredt i kommunen, og om 20 år kommer det fortsatt til å bo folk i dem, uavhengig av hva politikerne vedtar. Men lokalsamfunnene forvitrer hvis det ikke tillates nybygging også.
Granavollen-Tingelstad-Røykenvika har fått sine egne bestemmelser i planen. Her skal først 9 strenge krav være oppfylt før et tiltak kan godkjennes. Så, når absolutt alle krav er oppfylt, står det som siste skanse: «Innenfor de verdifulle kulturlandskapet skal det føres en streng dispensasjonspraksis». Ikke nok med det: «Innenfor kjerneområdet skal en være ekstra varsom»! I praksis gir dette saksbehandlerne fullmakt til å avslå enhver søknad om å få gjøre noe som helst i dette området.
Bygdelista meiner også at kulturlandskapet skal vernes. Men et levende landskap endrer seg hele tida. Og vi vil at kulturlandskapet på Tingelstadhøgda skal vernes som et levende landskap; ikke som et friluftsmuseum over 50-tallet!
Bygdelista vil åpne for byggefelt og fradeling av enkelttomter i hele kommunen, ikke bare i «sentrumsnære områder». Og vi vil ikke tvangsfortette boområdene til folk hvis innbyggerne ikke ønsker det, uansett hvor de bor. Vi har god plass her i Gran, og mange områder som kan brukes til boligbygging uten at det går ut over jordvernet, naturvernet eller kulturlandskapet. Spredt bosetting er faktisk en del av kulturlandskapet.
Vi vil heller ikke gjøre det vanskeligere for folk å dele fra enkelttomter enn det er i dag. Vi vil tvert imot gjøre slik fradeling enklere. Vi vil ikke redusere største tillatte tomtestørrelse, slik planleggerne ønsker: Hvorfor må vi det? Må en absolutt arve et nedlagt småbruk for å kunne skaffe seg en bolig med plass til frukthage og kjøkkenhage, garasje og dokkestue, trampoline og bikkjehus? Må slike goder være et privilegium for noen få her i Gran også?
Forslag om nye boligområder som ikke ligger «sentrumsnært» møtes regelmessig med formuleringer som: «Det er ikke behov for…». Samme formulering brukes mot fradeling av tomter utafor «sentrum». Planleggerne påtar seg altså å bestemme hva folk har «behov» for. Bygdelista meiner tvert imot at enkeltmennesket eller den enkelte familie sjøl kjenner sine behov best. Så er det opp til kommunen å bidra til at de forskjelligste ønsker og behov i størst mulig grad kan imøtekommes!
Det betyr ikke at alle kan få det akkurat slik de vil. Vi skal fortsatt ha minst like strenge krav til jordvern og miljøvern som i dag. Men det betyr at mange flere kan få det nesten slik de vil. Bygdelista vil utforme en arealplan for innbyggerne, ikke bare for planleggere og «sentrale myndigheter».