ORDFØRERS PRESENTASJON AV BUDSJETTFORSLAGET 12.11.2018

Nedenfor følger ordfører Willy Westhagen sin presentasjon av ordførerens budsjettforslag. Hele budsjettet kan leses i sin helhet her:
https://www.gran.kommune.no/getfile.php/4309835.2576.ni7blmtbqisabm/Ordf%C3%B8rerens+forslag+til+budsjett+og+%C3%B8konomiplan.pdf

Det er mange POSITIVE ting som er oppnådd gjennom Grans samarbeid utafor kommunen: 

* Bevilgninger fra Staten til videre utbygging av bredbånd på Hadeland!!

* Vedtak om ny, el-drevet ferge over fjorden!!

* SI fortsetter å desentralisere spesialhelsetjenester til Hadeland, til Gran Helsesenter i Vassenden;

• Mandag 5. nov var det offisiell åpning av tilbud innenfor spesialpoliklinikker:
  • Skjelett røntgen
  • Ultralyd
  • Kardiologi (hjertesykdommer)
  • ØNH (Øre nese hals)
  • Ortopedi (og
  • Gynekologi

* Snarlig start på miljøgate!!

* Snarlig start på flomsikring i Brandbu!!!

* Flytte bommen på nordsida av skisenteret på Lygna – med den følge at vi får utbedret vei over hele strekningen fra Sandvoll til nordsida av skisenteret på Lygna.

Alt dette oppnås takket være bevilgninger utenfra (Staten, Fylket, SI, NVE), men etter aktivt pådriv fra Gran, i samarbeid med andre gode krefter. Det viser at vi også kan oppnå mye UTEN store bevilgninger, men med konstruktivt politisk fotarbeid. Dette fortjener et Hurra-rop!

• Kommunestyret i Gran vil veldig mye. Det er bra for kommunen. Men dessverre har vi gjennom mange år tilsammen villet mye mer enn vi har råd til.
• Summen av investeringer som vi har vedtatt fører til at vi innen 2022 må ta opp lån på tilsammen nesten «Ett tusen trehundrede millioner kroner» (1,3 milliarder kroner). Det utgjør ca. 130 prosent av kommunens inntekter.
• Fylkesmannen har gitt kommunene en generell anbefaling:
  • Samlet låneopptak bør ikke overstige 70 prosent av kommunens inntekter.
  • I Gran nærmer vi oss altså et låneopptak som er dobbel så stort som det fylkesmannen anbefaler som øvre grense.
  • Og det er under forutsetning av – at ikke ett eneste investeringsprosjekt blir dyrere enn det som er vedtatt.
• Jeg har nettopp snakket med ordførere fra et par andre kommuner i fylket. I den ene kommunen var de oppe i ca 74 % og har bestemt seg for å sette på investeringsbremsen. I den andre er de helt oppe i 80 %, og er blitt alvorlig bekymret. I Gran bør vi altså være nesten dobbelt så bekymret.
• Med rente på 3 % og med 30 års avbetalingstid må vi betale 40 millioner i renter og 65 millioner i avdrag i 2022, det betyr 105 millioner i finanskostnader.
  • Det er 50 millioner MER enn vi ville betale hvis vi var på fylkesmannen øvre grense for ansvarlig låneopptak.
  • 50 millioner for mye i finanskostnader tilsvarer omtrent 90 årsverk mindre i skolen og i eldreomsorgen.
• Gran har lavere inntekter enn gjennomsnittet av norske kommuner. Derfor har vi DÅRLIGERE råd til bygge nytt – enn kommuner flest.    Og i tillegg er det i hvert fall to risikoer vi må ha i minne:
  • At det for ofte er slik at innvesteringer som stat og kommune gjør – blir dyrere enn antatt
  • Og at rentene stiger ut over det vi har antatt.
• Jeg har trukket den konklusjonen at kommunen IKKE HAR RÅD TIL så store investeringer som vi har vedtatt, i den farten som vi har vedtatt. Da går kommunen «konk», det vil si vi blir satt under administrasjon. I tillegg blir vi nødt til å kvitte oss med mange ansatte som vi har skrikende behov for å beholde.
  • Ett eksempel kan være at når vi har bygd nytt sjukehjem til den kostnaden som er vedtatt, så har vi ikke RÅD til å bruke alle plassene. Men den følge – at vi må betale tilbake de tilskuddene vi har fått for å bygge disse plassene. Og DA får vi enda dårligere råd!
  • På den måten risikerer vi å grave oss ned i ei økonomisk hengemyr vi ikke kommer opp av.
• Som ordfører kan jeg ikke legge fram et budsjettforslag som jeg anser for helt uansvarlig. Derfor KAN jeg ikke budsjettere med så store investeringer og i den farten som kommunestyret har vedtatt. Det kommer jeg til å bli kritisert for, men det må jeg tåle.
  • For Grans innbyggere ville ha hatt mye større grunn til å kritisere meg hvis jeg foreslo noe som ville gå kritisk ut over tjenestene kommunen skal levere.
• For å presentere et forslag jeg kan stå inne for, har jeg gjort to ting:
  • Jeg har redusert – og forskjøvet investeringer, og
  • Jeg har forutsatt at vi fortsetter med en helt nødvendig omstilling som skal redusere driftskostnadene, UTEN å gå ut over tjenestene.

• Når det gjelder investeringer, har jeg foreslått følgende:
  • Investeringsrammen for nytt sjukehjem og omsorgsboliger reduseres til 300 millioner (eventuelt 350, hvis vi klarer å delfinansiere investeringen ved tomtesalg for 50 millioner). Byggestart forskyves med ett år, som skal brukes til å se på ALLE muligheter. Slike muligheter omfatter:
    • Grundig vurdering av et liknende prosjekt i Frogn
    • Ombygging/ tilbygg av eksisterende sjukehjem
    • Antall heltidsplasser må OGSÅ kunne revurderes. Da må forutsetninger om tilskudd også justeres.
    • Jeg ber om at hele kommunestyret ser alvoret i situasjonen, og bistår med kreative nye tanker og innspill. For sjukehjemmet er den største enkeltposten i låneopptaket, som bidrar aller mest til å trekke ned kommuneøkonomien.
  • To byggeprosjekter i vedtatt Boligplan er skjøvet utover i tid.
  • Oppgradering og påkostning av kommunale bygg, samt Ombygging til universell utforming, er redusert i omfang de første fire åra.
  • Disse endringene reduserer samlet lånemengde fra «ett tusen tre hundre millioner» (1,3 milliarder) til ettusen millioner kroner (1 milliard). Dette er bare halvparten av den reduksjonen som trengs – hvis vi skal ned på anbefalt låneramme. Derfor må vi OGSÅ få til kostnadsreduksjon ved omstilling av driften.
  • Følgende større investeringer skjermes:
    • Flomsikring i Brandbu. Folk har ventet på dette helt nødvendige tiltaket i årevis, og det MÅ gjøres for at vi skal få utvikling i denne delen av kommunen. Det er også NÅ vi får 80 % finansiering fra NVE. Hvis vi ikke benytter disse midlene, får vi ALDRI råd til flomsikring i Brandbu.
    • Utbygging av Mohagen Sør må gjøres hvis vi skal trekke NY virksomhet, NYE bedrifter og NYE arbeidsplasser til Gran.
      • I fireårsperioden blir det også gjort helt nødvendige investeringer i infrastruktur: Oppgradering av veger, asfaltering og trafikksikkerhet.
      • Det skal også bygges en ny trafikkstasjon.
    • Nye investeringer innen Vann og Avløp. Disse er sjølfinansierende gjennom gebyrer, og endringer vil ikke påvirke kommunens økonomi.
  • Innen omstilling av drift må vi få til følgende:
    • Digitalisering og ny teknologi skal gi oss bedre arbeidsflyt, bedre kommunikasjon med innbyggerne – og bedre bruk av menneskelige ressurser.
    • Vi skal utvikle organisasjonen slik at de ansatte som er nærmest brukerne tar flere avgjørelser. Det skal være lov å gjøre feil! Men ledere skal samtidig gi de ansatte mulighet til faglig utvikling og støtte dem i det daglige arbeidet.
    • Vi vil samle små stillingsbrøker i større stillinger, redusere bruk av vikarer og bygge en flatere organisasjon med «åpne dørs» -politikk. Det skal være kort veg fra den enkelte på gulvet og opp til ledelsen. Det vil gi mer kontinuitet i arbeidet og mindre behov for organisering og oppfølging.
      • Eksempel: Ett årsverk fordelt på fem personer krever fem ganger så mye administrasjon som ett årsverk utført av én person.
    • Arbeidet med enkeltsaker må forenkles, ut fra 20/80-regelen: 20 % av arbeidet gir 80 % av resultatet. Det skal være lov – å konkludere når en sak er utredet godt nok. Da må vi akseptere at også saksbehandlere kan gjøre feil.
    • Det skal ikke brukes tid på å skrive altfor lange rapporter, utredninger og planer som ingen leser! Jeg venter at hvis det legges fram en plan eller en utredning på mer enn 20 sider, så begrunnes det godt hvorfor den er så lang.
    • Gran skal være en JA-kommune! Hvis det er mulig å gi en søker medhold innafor lovverket, uten at tungtveiende samfunnsinteresser taler imot, så er saken godt nok utredet. I mange tilfeller vil dette spare en god del arbeid. DVS. bruke handlingsrommet i lovverket på en positiv måte.
    • Vi må bli flinkere til å prioritere vår egen bruk av ressurser. Vi skal konsentrere kreftene om oppgaver kommunen må utføre, og oftere si nei til oppgaver vi strengt tatt ikke trenger påta oss. Tiltak som kan kalles «utvidet omsorg» kan i større grad utføres i samarbeid med frivilligheten. Derfor er det viktig at vi styrker dette samarbeidet.
    • Vi politikere må også bli flinkere til å si NEI når vi blir bedt om å bevilge penger til gode formål.
    • Tilsammen venter jeg at omstillingsarbeidet skal gi rasjonaliseringseffekt, uten at det går vesentlig ut over kvaliteten i tjenestene. Tvert imot kan mange oppleve en bedre tjenestekvalitet enn i dag.

• Og jeg understreker:
  • Omstilling skal ikke bety nedskjæring! Omstilling skal bety at vi arbeider smartere, prioriterer riktigere og bruker mindre tid og krefter på unødvendige ting. Vi skal ikke løpe enda raskere, men vi skal oftere gå i riktig retning. Vi skal bli en enda bedre 0rganisasjon.

• I driftsbudsjettet har jeg skjermet to områder:
  • Eiendomsskatten er blitt et viktig bidrag til å «justere» kommunens inntektsgrunnlag. Men dette bidraget må vi ha ryggrad til å begrense. Det er det flere grunner til:
    • Når Gran er en lavinntektskommune, skyldes det at innbyggerne i snitt har mindre inntekter og mindre skatteevne enn gjennomsnittet i Norge. Da virker det ekstra urimelig om de skal «straffes» for sin dårlige skatteevne med å bli pålagt enda en skatt.
    • Dette er uansett en usosial skatt. Svært mange opplever det som en boligskatt, uavhengig av eiendom i betydningen formue.
    • Næringslivet i Gran er i stor grad basert på store lokaler: Dette gjelder i særlig grad hoteller, pensjonater og turistnæring, hvor lønnsomheten er marginal.
    • Gran trenger flere bedrifter, og vi trenger flere unge familier. Både bedrifter og familier vurderer nivået på skatter og avgifter før de velger hvor de skal slå seg ned. Stor og økende eiendomsskatt er ikke en innflyttermagnet.
  • Skole og barnehage er en tjeneste der vi ikke kan planlegge med noen «rasjonaliseringsvirkning». Vi får ikke lærer-roboter på de fire første åra – vi må sette vår lit til lærere av kjøtt og blod.
    • Tall fra elevundersøkelsene viser at vi har vært for ivrige til å ta ut «rasjonaliseringseffekt» på Brandbu Barneskole. Derfor legger jeg inn 1 Mill kroner ekstra på denne skolen for å styrke læringsmiljøet.

Avslutning:

Jeg er klar over at mitt forslag til Budsjett- og økonomiplan vil utløse reaksjoner fra ulikt hold. Ser for meg at ordet «Omkamp» nok engang vil benyttes flittig. Vel, jeg inviterer herved Hele kommunestyret med på en kamp for å holde oss innenfor det som samtlige økonomer, faginstitusjoner, regionale og statlige myndigheter er krystallklar på. En gjeld på langt over 100 prosent av årsregnskapet til en kommune er noe man på det STERKESTE MÅ UNNGÅ. Da styrer man rett mot Robekk.

Å planlegge en gjeldsbyrde på nesten ettusen trehundrede millioner om få år, og som gir en belåning i forhold til inntekter på ca. 130% er totalt uansvarlig.

Det kan jeg rett og slett ikke være med på.