av Øyvind Kvernvold Myhre, kandidat Gran Bygdeliste
I Gran Aps første budsjett etter valget i 2011 sto det flere sider om hvor hvor store lån vi kunne ta opp. I den fireårige økonomiplanen la de inn investeringer på 720 millioner, og økte lånemengden med 500 millioner. De skulle gi kommunen et skikkelig løft! Det rare var at budsjettet gikk i pluss i hele perioden, upåvirket av veksten i renter og avdrag. I Bygdelista kunne vi ikke begripe åssen de fikk det til. Omsider oppdaget vi det: De hadde satt inn oppdiktete rentetall for å få budsjettet til å balansere. I 2015 skulle kommunen nesten ikke betale renter i det hele tatt, ifølge budsjettet, trass i det enorme låneopptaket! Vi klaget til Fylkesmannen, og ordføreren mottok et brev der han fikk klar beskjed om å bruke virkelige tall neste gang. Men budsjettet var vedtatt og ble ikke endret.
Til utredning av barnehagestrukturen leide de inn en konsulent som beregnet avdrag og renter etter en helt ny og original metode. I tillegg forsvant det 1,6 millioner i årlige driftskostnader da han summerte utgifter og inntekter. «Det er jo mange måter å regne på,» sa ordføreren da jeg spurte om hvor det var blitt av de 1,6 millionene, og hvorfor den normale regnemåten ikke var brukt. Jeg ble lovet svar på hvor det var blitt av disse millionene. Det svaret venter jeg på ennå. – Denne tall-akrobatikken fikk det til å se ut som om det lønte seg for kommunen å bygge en stor kommunal barnehage. Jeg la fram et regnestykke der jeg brukte normale regnemåter, og det viste at løsningen med en stor, ny kommunal barnehage ble den dyreste. Da ble flere representanter for flertallet sinte, og SP beskyldte meg for å «jakte på spøkelser». Så vedtok de å bygge en stor kommunal barnehage.
Før valget i 2011 lovet Ap å bevare Bjørklund-skolen. Jeg og andre advarte om at de kunne komme til å bryte dette løftet. Da ble jeg beskyldt for å spre løgner om Aps skolepolitikk. Mange i Bjørklundkretsen stolte på løftet og stemte på Ap eller SP. Etter valget vedtok de å legge ned Bjørklund: «Vi må legge skolen der vi vil at folk skal bo,» sa ordføreren.
Før valget i 2011 gikk Ap inn for å bygge nytt sjukehjem på Skjervum så fort som mulig, og deretter bygge ut det gamle sjukehjemmet til omsorgsboliger. De var rørende enige med Bygdelista! Etter valget trenerte ordføreren arbeidet så lenge at han klarte å få fram ei ny innstilling om helsehus, parkeringshus og sjukehjem på Morstadmyra. Etter massive protester la de hele saken i bero, i påvente av ny utredning. Men ennå har de ikke gitt opp tanken på dette luftslottet. Foreløpig har de somlet bort fire år og mange millioner på utredninger og utsettelser.
Før valget i 2011 støttet Ap og SP, sammen med Bygdelista, konklusjonene i «Opptur»-prosjektet, som la en strategi for eldreomsorgen: Hjemmetjenestene skulle styrkes, og det skulle bygges flere omsorgsboliger, noen med 24 timers tilsyn. Inntil det var bygd ut mange nok omsorgsboliger måtte sjukehjemsplassene opprettholdes. Etter valget la de ned Marka 1 uten at det var bygd en eneste omsorgsbolig, og så fjernet de 10 årsverk i eldreomsorgen for å spare penger.
Før valget i 2011 gikk Ap og SP inn for å bygge om den videregående skolen i Brandbu til ungdomsskole. Etter valget bestemte de seg for at den videregående skolen skulle rives, samtidig som det skulle bygges ny barneskole i skråningen ned mot Storlinna. Så skulle den gamle ungdomsskolen ble oppgradert. Elevene på ungdomskolen skulle flyttes att og fram mellom skolebygninger og brakkerigger. «Vi må jo høre på fagfolk,» sa Ap. «Den videregående skolen er kondemnabel,» sa SP. Riktignok var det ikke mulig å finne fagfolk som bekreftet at dette var den beste måten å gjøre det på. – I formannskapet la jeg fram enkle regnestykker som viste at dette påfunnet ville fordyre skoleprosjektet med minst 50 millioner, i tillegg til risikoen i et så komplekst prosjekt. Da ble de først forvirret, og deretter sinte. «Dætta mår vi ta oss råd tæl!» sa de, og så vedtok de prosjektet sitt. – Nå har de likevel skjønt at det opprinnelige vedtaket var det eneste som kunne gjennomføres. Etter en ny saltomortale er vi tilbake på start. I mellomtida har de brukt opp en god del millioner på utredninger og forsinkelser.
I år etter år har Gran Ap gått inn for å bevare kommunal kontroll over strømnettet på Hadeland – «arvesølvet vårt», som de sjøl har kalt det. De opprettet et kommunalt fond til bruk hvis Lunner eller Jevnaker ønsket å selge Everk-aksjene sine, for da skulle Gran ha midler til å kjøpe seg opp. I vår vedtok de plutselig å selge strømnettet til et nytt selskap, dominert av EB. Sammen med Høyre fikk de gjennomført dette vedtaket i lukket møte, uten debatt. Sakspapirene ble unntatt offentlighet, men Knut Lehre har forklart velgerne at «vi satser på fremtiden».
Hva kan vi lære? Gran Ap løper fra både valgløfter og forpliktende vedtak så snart de får en ny ide. Sånne nye ideer kommer ofte som lyn fra klar himmel, fra kilder som er skjult for offentligheten. Salget av strømnettet var deres nyeste stunt av det slaget. Tør du stole på dem enda en gang? Og har vi råd til det?